Bedre torskekvalitet kan gi milliongevinst gjennom hele verdikjeden
Dårlig råstoffkvalitet gjør torskeforedlingen mer tidkrevende og reduserer andelen høyverdiprodukter. Nye beregninger fra Nofima viser at bedre kvalitet kan gi en årlig merverdi på mellom 200 og 380 millioner kroner.
Torskefilet etter maskinell filetering ved et foredlingsanlegg i Nederland. Fangstskader som disse forekommer fortsatt, men registreringer fra Nofima viser at kvaliteten på fersk torsk har blitt bedre de siste årene.
Når torsk skades under fangst og håndtering, kan konsekvensene merkes gjennom hele verdikjeden. Fisken blir vanskeligere å foredle, utbyttet av de best betalte produktene synker, og kvalitetsavvik kan føre til reklamasjoner fra utenlandske kunder.
I det FHF-finansierte prosjektet Kvalitetsfeil på fersk torsk har Nofima undersøkt hvordan råstoffkvaliteten påvirker lønnsomheten i norsk og utenlandsk foredlingsindustri.
Hovedfunn fra prosjektet
200–380 millioner kroner: Beregnet årlig potensial for økt verdiskaping dersom alt råstoff hadde holdt høy kvalitet.
70 prosent mer tid: Så mye mer tid kreves for å produsere samme mengde loins fra torsk av dårlig kvalitet sammenlignet med god.
Lavere utbytte: Andelen loins faller fra rundt 31 til 21 prosent når råstoffkvaliteten går fra god til dårlig.
Store kvalitetsforskjeller: I 2025 ble 31 prosent av garnfanget torsk klassifisert med dårlig kvalitet, mens 99 prosent av juksafanget torsk hadde god kvalitet.
Reklamasjoner: Kreditnotaer utgjorde 2,6 prosent av omsetningen av fersk hel torsk i datamaterialet fra én norsk eksportør.
Dårlig råstoff gir mindre loins og mer arbeid
Produksjonsforsøkene viser at kvaliteten har stor betydning for både arbeidsmengde og produktutbytte. Når råstoffkvaliteten går fra god til dårlig, faller andelen loins fra rundt 31 til 21 prosent.
Samtidig øker bearbeidingstiden med 15–16 prosent per kilo råstoff. For å produsere samme mengde loins kreves det omtrent 70 prosent mer tid med råstoff av dårlig kvalitet.
Også produksjon av saltfisk og klippfisk påvirkes. Skader på fisken kan føre til nedklassifisering og lavere pris på sluttproduktet.
Forskerne har beregnet verdipotensialet ved å sammenligne dagens råstoffkvalitet med en hypotetisk situasjon der all fisk holder høy kvalitet. Anslaget på 200–380 millioner kroner er derfor en indikasjon på mulighetene for økt verdiskaping, ikke et dokumentert årlig tap.
Bedre kvalitet, men fortsatt store forskjeller
Nofima har registrert fangstskader på torsk siden 2014. Resultatene fra 2025 var blant de beste i perioden, men viser fortsatt betydelige forskjeller mellom fangstredskapene.
For juksa og line ble henholdsvis 99 og 94 prosent av fisken vurdert til god kvalitet. For snurrevad var andelen 78 prosent.
Garnfanget torsk hadde størst kvalitetsutfordringer. Her ble 31 prosent klassifisert med dårlig kvalitet, mot 40–51 prosent i tidligere registreringer.
Blant de viktigste årsakene til redusert kvalitet er dårlig utblødning, klemskader og fisk som dør i garnet før opptak. Forskerne peker særlig på forbedringer i fangst og håndtering som viktige tiltak.
Eksempler på filetspalting med ulik score. Score 0 (venstre), Score 2 (midten) og Score 2,5 (høyre).
Foto: Skjermdump sluttrapportKvalitetsavvik påvirker også eksporten
Prosjektet har undersøkt hvordan kvalitetsproblemer påvirker handelen med fersk torsk. Analyser av mer enn 70 000 transaksjoner fra en stor norsk eksportør viser at kreditnotaer knyttet til reklamasjoner utgjorde 2,6 prosent av omsetningen.
Reklamasjonene var særlig hyppige fra februar til april, når fangstvolumene er store. Forskerne understreker samtidig at ikke alle reklamasjoner nødvendigvis skyldes kvalitetsfeil. Enkelte kan også være knyttet til prisforhandlinger.
En annen utfordring er feil som først blir synlige under foredling. Forsøkene viste at innholdet i fiskens mage ikke var en pålitelig indikator på senere filetspalting. Det understreker behovet for bedre metoder for å avdekke skjulte kvalitetsfeil.
Resultatene gir næringen et tydeligere grunnlag for å prioritere tiltak som kan redusere skader og sikre bedre utnyttelse av råstoffet.
– Vi vet at mye av kvaliteten avgjøres før fisken kommer på land. Dette prosjektet synliggjør hvor store verdier som ligger i å forbedre fangst og håndtering, og hvor viktig det er at kunnskapen tas i bruk gjennom hele verdikjeden, sier Frank Jakobsen, fagsjef i FHF.
Frank Jakobsen, fagsjef i FHF, understreker betydningen av å forebygge fangstskader og sikre god råstoffkvalitet for å øke verdiskapingen i torskenæringen.
Foto: Marius Fiskum, FHFFakta om prosjektet
Prosjektnavn: Kvalitetsfeil på fersk torsk
Prosjektnummer: 901970
Ansvarlig organisasjon: Nofima
Prosjektleder: Sjurdur Joensen, Nofima
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen, fagsjef – Industri, hvitfisk fersk/fryst og skalldyr
Finansiering: 5 millioner kroner fra FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering)