Ny kunnskapsoversikt viser hva som virker mot Listeria

Listeria er en av de største mattrygghetsutfordringene for sjømatnæringen, og det brukes betydelige ressurser på å forebygge og bekjempe bakterien. Samtidig er mye av kunnskapen spredt mellom forskningsprosjekter, bedrifter og fagmiljøer.

I et FHF-finansiert prosjekt har Nofima derfor samlet og vurdert kunnskap om hvilke tiltak som faktisk virker. Forskerne har gjennomgått 73 nasjonale og internasjonale prosjekter og intervjuet 13 eksperter med lang erfaring fra industri, forskning og problemløsing. I tillegg er 80 praktiske eksempler på Listeria-problemer og løsninger systematisert. 

– Næringen bruker store ressurser på å holde Listeria under kontroll. Denne gjennomgangen gjør det enklere å se hvilke tiltak som har dokumentert effekt, og hvor det fortsatt mangler kunnskap. Det gir et bedre grunnlag for både arbeidet i bedriftene og videre forskning, sier Lars Lovund, fagsjef i FHF.

Det finnes ikke ett tiltak som løser problemet

Et av de tydeligste funnene er at det ikke finnes ett tiltak som løser Listeria-problemet. Virksomhetene som lykkes kombinerer flere tiltak og følger dem opp over tid. Når problemer vedvarer, skyldes det ofte at tiltak ikke gjennomføres grundig nok, ikke vedlikeholdes eller at ansvaret er uklart. 

Nisjer i utstyr og bygningsmasse er den vanligste årsaken til vedvarende problemer. Slitte pakninger, transportbånd, vakuumsystemer, sluk og andre vanskelig tilgjengelige områder kan gi Listeria mulighet til å overleve ordinært renhold. I flere av de praktiske eksemplene måtte deler eller hele maskiner skiftes ut før problemet ble løst.

Rapporten viser også en tydelig sammenheng mellom effekten av renhold og hvor grundig utstyret demonteres. Dersom vask og desinfeksjon ikke når områdene der bakterien befinner seg, kan Listeria overleve selv om riktige renholdsmidler brukes.

– Et viktig budskap er at mer vask ikke nødvendigvis løser problemet. Man må finne ut hvor Listeria kommer fra og hvor bakterien overlever. Noen ganger krever det grundigere demontering, bedre hygienisk design eller at deler og utstyr faktisk skiftes ut, sier Lovund.

Råvaren er også en viktig smittekilde

For laks viser gjennomgangen at Listeria ikke bare kommer fra husstammer i produksjonsmiljøet. Råvaren kan også være en viktig smittekilde. Fisk kan dessuten bli kontaminert under slakting og filetering, slik at problemer i ett ledd kan følge råvaren videre i verdikjeden. 

Dette gjør overvåking, kommunikasjon og oppfølging mellom aktørene i verdikjeden viktig.

Behov for mer helhetlig forskning

Prosjektet har også identifisert forskningsbehov for videre arbeid. Gjennomgangen peker mot et behov for mer helhetlig forskning som kan hjelpe næringen med å dokumentere Listeria-kontroll, prioritere tiltak ut fra risiko og kostnad og utnytte eksisterende kunnskap bedre.

– Målet er at forskningen skal bidra til tiltak som faktisk gir effekt ute i næringen. Bedre bruk av kunnskapen vi allerede har, kombinert med forskning på områdene der det fortsatt er kunnskapshull, kan på sikt bidra til lavere Listeria-nivåer, færre tilbakekallinger og bedre markedsadgang for norsk laks, sier fagsjefen i FHF, Lars Lovund.