Til innholdet

Prosjektnummer

901877

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901877
Status: Avsluttet
Startdato: 01.09.2023
Sluttdato: 31.08.2026

Helhetlig lusekontroll (HELLUS)

​

• Resistens mot azametifos var sterkt knytet til geografi og behandlingshistorikk
• Kombinasjonsbehandling var den mest effektive strategien for å forsinke resistensutvikling
• Økt lusepåvirkning på utvandrende smolt ga redusert tilbakevandring av ensjøvinterlaks
• Rensefisk og nedsenket drift ga lavere lusepress og reduserte behovet for avlusing
• Modellrammeverket er egnet for å vurdere regionvis effekt av ulike lusereduserende tiltak


​Sammendrag fra rapporten:

Prosjektet hadde som mål å utvikle og dereter bruke et modellverktøy for å vurdere effekter av ulike strategier for kontroll av lakselus (Lepeophtheirus salmonis) i norsk lakseoppdret. Prosjektet ble gjennomført i perioden 2023–2026 av Veterinærinstituttet, Norsk Regnesentral, Aqualife R&D, NMBU og PHARMAQ.

Prosjektet dokumenterte at resistens mot azametifos hos lakselus er nært knytet til både geografi og tidligere legemiddelbruk. Produksjonsområde var den viktigste forklaringsfaktoren for resistensnivå, mens behandlinger på både eget og nærliggende anlegg bidro til økt sannsynlighet for resistens. Det ble ikke funnet tegn til resistensutvikling mot imidakloprid i det tilgjengelige datamaterialet. Simuleringer viste at kombinasjonsbehandling er den mest effektive strategien for å forsinke resistensutvikling sammenlignet med andre strategier.

Prosjektet kvantifiserte sammenhengen mellom lakseluspåvirkning på utvandrende laksesmolt og tilbakevandring av voksen laks til norske elver. Resultatene viste sammenheng mellom økt lusepåvirkning på utvandrende smolt og redusert tilbakevandring av ensjøvinterlaks, mens det ble funnet et motsatt mønster for tresjøvinterlaks. Resultatene styrker kunnskapsgrunnlaget for vurdering av lakselusas påvirkning på villaks.

Den videreutviklede lakselusmodellen inkluderte nye moduler for resistensutvikling, rensefisk, produksjon, dødelighet og smitte til villfisk. Dette gjorde det mulig å gjennomføre scenariosimuleringer av ulike kontrollstrategier på anleggs- og områdenivå. Simuleringene viste at både rognkjeks og leppefisk kan redusere lusepresset og dermed behovet for avlusinger. Fem prosent leppefisk ga omtrent samme effekt som ti prosent rognkjeks og reduserte antall lusebehandlinger med rundt ti prosent. Dette ga økt lakseproduksjon, reduserte utslipp av luselarver og forbedret velferd for oppdretslaksen. Samtidig viste en samlet velferdsvurdering, der også dødelighet hos rensefisk ble inkludert, at bruk av rensefisk innebærer en avveining mellom bedre velferd for laks og belastning på rensefisken.

Områdevis simulering av nedsenket drift i Nordfjord og Fensfjorden viste at tiltaket kan redusere både lusenivå, behandlingsbehov og lusepåslag på utvandrende villaks. Effekten var imidlertid avhengig av lokalitetenes plassering i forhold til naboanlegg og smoltens utvandringsruter. Resultatene understreker betydningen av å vurdere tiltak på områdenivå, der hensynet til både oppdretts- og villfisk inngår.

Samlet sett har prosjektet utviklet et nytt modellrammeverk som gjør det mulig å evaluere effekter av lusekontrollstrategier på tvers av biologiske, produksjonsmessige og velferdsmessige hensyn. Resultatene gir et bedre beslutningsgrunnlag for næring og forvaltning, og kan bidra til mer bærekraftig lakseproduksjon gjennom redusert smittepress, mindre resistensutvikling, bedre fiskevelferd og mindre påvirkning på vill laksefisk.


​Prosjektet har levert et nytt modellrammeverk som gjør det mulig å evaluere og sammenligne lusekontrollstrategier ut fra effekter på resistensutvikling, fiskevelferd, produksjon og påvirkning på villfisk. Resultatene viser blant annet at kombinasjonsbehandling kan forsinke resistensutvikling, mens rensefisk og nedsenket drift kan redusere lusepress og behandlingsbehov.

Næringsnytten er et bedre beslutningsgrunnlag for valg av lusestrategier, investeringer og områdebasert koordinering, med potensial for økt produksjon, redusert dødelighet, mindre resistensutvikling og lavere påvirkning på vill laksefisk. 

  • Sluttrapport: Helhetlig lusekontroll

    Helhetlig Lusekontroll Veterinærinstituttet Rapport 49-2026 Forfattere: Kari Olli Helgesen, Leif Chris􀆟an S􀆟ge, Annika Kruto og Joël Marcel Durant, Veterinærins􀆟tutet, Magne Aldrin, Ragnar Bang Huseby og Solveig Engebretsen, Norsk Regnesentral, Peder Jansen, Aqualife R&D, Tor Einar Horsberg, NMBU, Christer Wiik-Nielsen, PHARMAQ

​Ulike kontrollstrategier mot lakselus vil ha ulike konsekvenser for lusenivå, antall lusebehandlinger, fiskevelferd inkludert dødelighet, resistensutvikling mot behandlingsmidler og produksjon av smittsomme luselarver i sårbare perioder som er relevante for utvandrende laksesmolt og ville bestander av sjøørret.

For å bedre kunne forstå den totale effekten av helhetlig lusekontroll vil man i dette prosjektet utvikle og anvende et simuleringsverktøy som tar hensyn til alle disse faktorene samtidig. Simuleringsverktøyet er basert på en populasjonsmodell for lakselus som Veterinærinstituttet har utviklet over tid. Oppdatert estimering av parameterne i modellen er gjort i prosjektet “LuseKontroll: Statistisk modellering av kontrollstrategier for lakselus” (FHF-901650), som sluttføres i 2023. Et annet pågående prosjekt, “Rensefiskbetingelser: Betingelser som fremmer lusespising hos rensefisk” (FHF-901766), som sluttføres sommeren 2024, vil bidra med rensefiskparametere til populasjonsmodellen.
Hovedmål
Å vurdere hvilke kontrollstrategier mot lakselus i oppdrettsanlegg som gir god lusekontroll samtidig som de bidrar til å minimere smittepresset mot villfisk, utsetter utvikling av resistens mot effektive behandlingsmidler, tar hensyn til fiskevelferd målt som f.eks. dødelighet av oppdrettsfisk og rensefisk og dermed bidrar til verdiskapning ved at produksjonen opprettholdes eller kan øke.
 
Delmål
1. Resistens: Å beskrive fordelingen av resistens i tid og rom og risikofaktorer for resistensutvikling. Oppsummere kunnskap om resistensmekanismer hos lus. Bygge en modellmodul for resistens.
2. Villfisk: Å oppsummere observerte utvandringstider og -ruter for postsmolt av laks og sjøørret i kystområder der produksjonen er redusert som følge av rødt trafikklys. Bygge en modellmodul som kan beregne tidsvarierende byrde av skadelige stadier av lakselus på postsmolt av laks og smittepress på sjøørret.
3. Simuleringsmodell: Å oppdatere eksisterende simuleringsmodell for lakselus ved å oppdatere eksisterende moduler (behandlingseffektivitet, avlusningseffekt av rensefisk, dødelighet av rensefisk inkludert død pga. lusebehandlinger) og legge inn nye moduler (resistensutvikling, dødelighet av oppdrettsfisk pga. lusebehandling, vekst av oppdrettsfisk med redusert vekst pga. sulting, smitte på villfisk), som gir mulighet til å optimalisere for disse forholdene i modellsimuleringene.
4. Simulering på anleggsnivå: Å bruke scenariosimulering til å undersøke hvordan kombinasjoner av kontrolltiltak, som rensefisk, luseskjørt, storsmolt og lavere tiltaksgrense for avlusning, påvirker utslipp av luselarver, dødelighet av oppdrettsfisk og rensefisk, og hvordan effektene varierer geografisk og med utsettmåned.
5. Simulering på områdenivå: Å bruke scenariosimulering til å undersøke totaleffekt av utvalgte kontrollstrategier i bestemte områder, hvor man i totalleffekt inkluderer produsert mengde oppdrettsfisk, fare for resistensutvikling, dødelighet av oppdrettsfisk pga. lusebehandlinger, all dødelighet av rensefisk og smitte på villfisk.
​Simuleringene i dette prosjektet vil tallfeste avveiningene mellom de ønskede effektene av lusekontroll opp mot de uønskede. Oppdrettsnæringen ønsker god lusekontroll av mange grunner; for å sørge for god fiskevelferd med lavt parasittnivå, for å skjerme vill laksefisk fra unødig smittepress, for å oppnå en gunstig “trafikklyssituasjon” og for å oppfylle lovkrav om lusetall.

God lusekontroll vil imidlertid oftest gi en viss grad av uønskede effekter på fiskevelferd, verdiskapning og resistensutvikling. Utfallene av de planlagte simuleringene vil kunne brukes som beslutningsstøtte for oppdrettsnæringen på både lokalitets- og områdenivå. I tillegg vil en del av kunnskapene som framkommer i det planlagte modellbyggingsarbeidet med tilhørende forarbeider kunne brukes direkte av næringsaktører til å løse lakselusproblemstillinger de står i, da arbeidet tar sikte på å tette eksisterende kunnskapshull.
​Prosjektet er organisert i følgenee arbeidspakker (AP-er):

AP1: Resistens
Leder: Kari Olli Helgesen, Veterinærinstituttet. Pharmaq, NMBU og Norsk Regnesentral (NR) deltar også. 

De empiriske dataene fra PatoGen og resistensovervåkningsprogrammet vil analyseres ved regresjonsmodeller, som vil teste ut ulike forklaringsvariabler f.eks. knyttet til tid og rom og behandlingshistorikk på lokalitet og i området. Det vil utføres litteraturstudier av resistensmekanismer hos lakselus og andre parasittarter mot lusemidler brukt på lakselus. Resistensmodulen til lusemodellen vil bygges ved å beskrive resistensmekanismene matematisk og å tilegne dem en gitt effekt på behandlingseffektiviteten basert på empirisk kunnskap.

AP2: Smittepress mot villfisk
Leder: Peder A. Jansen, Aqualife. NR og Veterinærinstituttet deltar også. 

I denne arbeidspakken skal det utvikles en egen modul til lusemodellen som beregner byrden av lusesmitte fra oppdrett mot villaks og sjøørret for ulike strategier for lusekontroll. Først vil man oppsummere og generalisere observerte utvandringstider og -ruter for postsmolt av laks og sjøørret i kystområder der produksjonen er redusert som følge av rødt trafikklys. Det vil så benyttes smittemodeller allerede utviklet for Trafikklyssystemet, eller som utvikles i det pågående prosjektet “Opplevd smittepress for laksesmolt og sjøaure”, finansiert av Vestland fylkeskommune, til å beregne tidsvarierende lusepåslag for de observerte vandringstidene og -rutene på kysten. Fra de beregnete lusepåslagene, vil lusemodellen benyttes til å beregne forekomst av skadelige pre-adulte og adulte stadier av lakselus, som betegnes som tidsvarierende lusebyrde på laksen eller sjøørreten med gitte vandringsmønster i kystnært farvann. 

AP3: Oppdatert simuleringsmodell
Leder: Magne Aldrin, NR. Veterinærinstitujttet og Aqualife deltar også. 

Simuleringsmodellen vil bestå av populasjonsmodellen for lus og flere tilleggsmoduler. Avlusningseffekt for de fleste eksisterende metoder inngår allerede i modellen. Avlusningseffekt av rognkjeks og leppefisk må oppdateres basert på kunnskap om lus i mageprøver og fordøyelsestid og vil bl.a. avhenge av situasjonen i merda og rensefiskstørrelse. Rensefiskmodulen må videreutvikles slik at den holder rede på antall av hver art, vekst og dødelighet som skyldes lusebehandlinger, destruksjon eller øvrige årsaker. Det må videre inkluderes en ny modul som håndterer resistensgrad hos lus mot utvalgte avlusningsmidler (fra AP1). Det må også utvikles en ny modul for oppdrettsfisken som håndterer vekst, inkludert redusert vekst pga. sulting, “naturlig” dødelighet og dødelighet pga. lusebehandlinger. Til sist må det utvikles en ny modul som beregner smitte på laksesmolt eller sjøørret i gitte områder (fra AP2).

AP4: Scenariosimulering enkeltanleggsnivå
Leder: Leif Chr. Stige, Veterinærinstituttet. NR deltar også. 

Disse simuleringene er mindre regnekraftkrevende enn simuleringer på områdenivå, slik at flere scenarioer kan undersøkes. Man vil her undersøke hvordan en oppdretter kan kombinere ulike kontrolltiltak for å opprettholde produksjonen av laks med lavest mulig produksjon av lakseluslarver i perioder da villfisk er eksponerte, med lavest mulig behandlingsrelatert dødelighet av oppdrettsfisk og uten unødvendig bruk av rensefisk. 

AP5: Scenariosimulering på områdenivå
Leder: Magne Aldrin, NR. Veterinærinstituttet, Aqualife, NMBU og Pharmaq deltar også. 

Det vil gjennomføres scenariosimulering som omfatter alle oppdrettsanlegg i utvalgte områder. Det tas da ta hensyn til smitte mellom anlegg og fra anlegg til villfisk. Det vil spesielt studeres hvordan resistensutvikling og smitte på villfisk avhenger av hvordan de tilgjengelige behandlingsmetodene brukes, men samtidig holde rede på dødelighet av oppdrettsfisk og rensefisk, samt verdiskapning i form av produsert mengde oppdrettsfisk.
Følgende plan er lagt for formidling:
• Det planlegges minst fire åpent tilgjengelige vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter.
• Minst to populærvitenskapelige artikler.
• Minst fire foredrag på nasjonale og internasjonale konferanser.
• Veterinærinstituttet og NR sine kommunikasjonskanaler vil benyttes, dvs. nettside, sosiale medier og podkast.
• Den online, fritt tilgjengelige applikasjonen vil oppdateres: lusestrategispillet LuseKontroll.
• Resultatene vil sammenfattes i den faglig sluttrapporten.