Kartlegge mulighetene for utnyttelse av skate som fanges ved bifangst

Fangsten av skate har økt betydelig siden ferskfiskordningen ble innført, fra rundt 220 tonn i 2013/2014-perioden til rundt 1 000–1 200 tonn de siste årene. Skate landes i all hovedsak som bifangst til linefiske etter hyse, og ofte kun noen få kilo skate i hver fangst.

Ifølge Havforskningsinstituttet (2024) har vi 14 skatearter i norske farvann, mens Fiskeridirektoratets fangststatistikk opererer med åtte typer skater, foruten kategorien andre/uspesifisert skate. Sammensetningen av skater som er landet og omsatt viser at den viktigste kategorien skater er “annen skate” som står for 65 % av totalt volum i femårsperioden 2019–2023. Dernest kommer kloskate og gråskate med 14 % hver, og piggskate som står for 3 %. I tillegg synes fangsten av de ulike å variere svært mellom år (390 tonn gråskate ble levert i 2020, mot kun 50 tonn i 2021 og 2022, og for piggskate varierte fangsten fra 172 tonn i 2020 til 3 tonn i 2023). Den kritisk truede storskaten er i Fiskeridirektoratets fangststatistikk, med en gjennomsnittlig årlig fangst på fem tonn de siste fem årene. Den sårbare svartskaten og den kritisk truede nebbskaten har ikke egen kategori i fangststatistikken, og havner antakelig i sekkeposten “annen skate” dersom de fanges og landes. Det er uklart hvorvidt den dominerende bruken av kategorien “annen skate” skyldes at det er levert skatearter som ikke er angitt på sluttseddel, eller at mottakene ikke identifiserer art. Sistnevnte kan skyldes at det kan være vanskelig å artsidentifisere skater. Det er derfor nødvendig å kartlegge hvilke arter som leveres, og identifisere de(n) dominerende art(er). 

For å ivareta kvaliteten til skatene ved fangst og landing, er det – som for andre fiskearter – viktig med skånsom behandling og rask kjøling. Skatenes form og størrelse kan imidlertid gjøre dem vanskeligere å håndtere sammenlignet med andre fiskearter. Dette kombinert med lav pris gjør skatene lite lønnsomme ved ilandføring, og konsekvensen kan være at skatene ikke håndteres optimalt. Det vil derfor være nyttig å vurdere om frysing om bord kan være hensiktsmessig. 

Som annen fisk er skater rik på gunstige næringskomponenter som proteiner, fett, mineraler og vitaminer. Det høye innholdet av urea, metylaminer og β-aminosyrer som kan være til stede i musklene, blodet og organene til bruskfisk som skater kan være utfordrende for holdbarheten. Ved nedbrytingen av blant annet urea kan det dannes betydelige mengder med ammoniakk i muskel under kjølelagring. Likevel har økende verdi av skatevinger globalt, og reduksjon i hvitfiskkvoter, økt interessen for bedre utnyttelse av skater i norsk hvitfisksektor. 

For å utvikle prosesser, produkter og markeder som gir økt verdiskaping av skate, er det nødvendig å kartlegge sammensetning og kvalitet på ulike fraksjoner i råstoffet.