Prosjektnummer
Perspektivanalyse for biobaserte havnæringer frem mot 2070
De havbaserte næringene står i dag for ca. 70 % av Norges samlede eksportinntekter derav er 80 % olje og gass. En samlet fiskeri- og havbruksnæring representerer en eksportverdi på ca. 180 MRDNOK (SSB 2026). Dersom en fortsatt ambisjon om totalt å opprettholde havbaserte næringer på dette høye nivået også i fremtiden, er det de biobaserte havnæringene som først og fremst må vokse når utvinningen av olje og gass etter hvert vil avta.
Det er derfor viktig å kunne løfte frem utviklingsmuligheter og visjoner for fremtiden der hele det brede mangfoldet som biomarine næringer representerer tas inn. Det er en kjensgjerning at mange nye biomarine næringer fortsatt er i støpeskjeen (f.eks. taredyrking og marin bioprospektering). Et langsiktig tidsperspektiv , f.eks. frem mot 2070, der disse nye næringene kan få en betydelig plass, må derfor legges til grunn. Det er også en forutsetning for videre vekst at næringene kan utvikles på en bærekraftig måte både i forhold til det marine miljøet og andre sjøbaserte næringer.
Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) stod i 1999 og 2012 bak perspektivanalyser for økt verdiskaping basert på utnyttelse av havets biologiske ressurser:
•1999: «Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk» (prof. Arne Jensen var sekretær /Karl A. Almås ledet arbeidsutvalget)
• 2012: «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» (Trude Olafsen var hovedforfatter / Karl A. Almås ledet arbeidsgruppen)
Rapporten som ble utgitt i 2012 fikk betydelig positiv offentlig oppmerksomhet. Den har gjennom mange år blitt betraktet som et referansedokument og er blitt sitert i mange offentlig dokumenter, herunder stortingsmeldinger og regjeringserklæringer. Den er også blitt brukt i ulike strategiske prosesser innenfor forskning og næringsutvikling. Rapporten bidro i vesentlig grad til en samfunnsdebatt som tok for seg en samlet biobasert havnæring.
Det er nå gått 14 år siden den siste rapporten ble utarbeidet. Svært mye har forandret seg i løpet av denne perioden. Spådommene fra 2012 har på noen områder slått til (f.eks. oppdrett) mens det på andre områder har vist seg å være langt frem (f.eks. taredyrking). Samtidig har det blitt mer fokus på de miljøutfordringene de biomarine næringene står overfor. Det har derfor vært et ønske fra flere (industri, forskning og myndigheter) om at en ny perspektivanalyse etter samme metode burde blitt utarbeidet.
FHF har derfor tatt et nytt initiativ overfor NTVA om å stille seg bak utarbeidelsen av en ny perspektivanalyse. NTVA har stilt seg positivt til dette og bedt SINTEF Ocean om å komme med forslag til hvordan dette kan gjennomføres. Dette har resultert i det foreliggende prosjektet der en ny perspektivanalyse skal utarbeides.
Utarbeide en analyse av det totale verdiskapingspotensialet for biobaserte norske havnæringer frem mot 2070.
Prosjektet skal ta utgangspunkt i tidligere arbeider og trekke opp de viktigste driverne og begrensningene i utviklingen av næringene. Hvilke muligheter, utfordringer, forutsetninger og usikkerheter gir dette for Norge som nasjon? Uten å gå ut over det som kan dokumenteres gjennom prosjektarbeidet og rapporten, skal det gis klare objektive anbefalinger til grep for fremtidig utvikling av biobaserte marine næringer i Norge.,
Delmål
Etablering av kjernegruppe
Det etableres en kjernegruppe bestående av 6-8 ressurspersoner med ulik og relevant kompetanse og erfaring fra ulike biobaserte verdikjeder innen havnæringene. Kjernegruppen må også inneha kompetanse fra ulike profesjoner knyttet til biobaserte havnæringer marint miljø og klima.
Statusoppdatering
Innhenting og gjennomgang av relevante dokumenter, rapporter og fremtidstudier for å kunne etablere dagens status for havnæringene («nullpunkt»).
Gjennomføring av workshops
Gjennomføring av 4-6 relevante workshops med kjernegruppen innenfor ulike områder. På disse workshopene deltar tillegg til kjernegruppen relevante eksperter med spesialkompetane innenfor det temaet den aktuelle workshopen tar for seg. Workshopene gjennomføres i henhold til «Chatham House Rules».
Utarbeidelse av rapport
Resultater av statusoppdatering, resultater fra workshops etc. vil bli beskrevet underveis i prosjektet. Disse vil bli gjenstand for videre drøftelser i kjernegruppen før de inngår i hovedrapporten. Dette vil så i neste omgang være grunnlag for oppsummerende vurderinger og konklusjoner som samlet vil fremstå som «Perspektiver for biobaserte havnæringer frem mot 2070».
Prosjektet, Perspektivanalyse for biobaserte havnæringer frem mot 2070, vil frembringe næringsnytte på flere måter:
1. TIlgang på kapital og interesse fra investorer
En perspektivanalyse kan fremstå som interessant og vil frembringe offentlig og privat oppmerksomhet rundt de mulighetene som ligger i å utvikle de havbaserte næringer når olje og gassvirksomheten avtar i årene fremover. Sjømatnæringen kan fremstå med utviklingsmuligheter som kan tiltrekker investorer fra eksisterende industri (f.eks. fiskeri og oppdrett) og fra nye næringer under oppstart. f.eks tareproduksjon og bioprospektering.
2. Offentlig oppmerksomhet
Økt offentlig og politisk oppmerksomhet for mulighetene som ligger i de biobaserte havnæringene har stor nytteverdi. Gjennom en perspektivanalyse, vil beslutningstakere både lokalt og sentralt få et godt grunnlag for å vurdere utviklingen av disse næringene i fremtiden. Utvikling av biobaserte havnæringer kan fremstå som et enda viktigere område for industriutvikling som kan bidra til å opprettholde vårt fremtidige livsgrunnlag. Offentlig engasjement f.eks. for å styrke eksisterende og utvikle nye marine næringer, vil fremstå som en god investering.
3. Internasjonal interesse.
Gjeldende strategi i EU for marine ressurser har vesentlig mer fokus på vern enn på verdiskaping. EUs havstrategidirektiv (Marine Strategy Framework Directive , MSFD) omhandler reduksjon av forurensning, beskyttelse av biologisk mangfold, tiltak mot støy og havforsuring og overvåkning av økosystemhelse. Norske strategier (f.eks. i Havbruksmeldingen, 2025) er mer fokusert på næringsutvikling og verdiskaping basert på marine ressurser, men at dette samtidig skjer på en måte som ivaretar klima og artsmangfold. Det at den norske strategien fremstår som komplementær i forhold til MFSD og legger et godt grunnlag for å fange større interesse fra Europa hva gjelder deltagelse i innovasjonsprosjekter. Norges langsiktige ambisjoner om en optimal, men bærekraftig utnyttelse av marine ressurser vil fremstå som attraktiv for kystnasjoner også i andre deler av verden.
4.Inspirasjon for ungdom under utdanning
Høyere utdanning innen havbruk- og fiskeri opplever høye søkertall og er i dag en veldig attraktiv utdanningsretning. En perspektivanalyse kan bidra til å beskrive bredden i næringen og dermed ytterligere inspirere og motivere flere til å delta.
Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA) står som prosjektets oppdragsgiver og er dermed prosjekteteier. SINTEF Ocean AS gjennomfører prosjektet. Prosjektet har en styringsgruppe ledet av NTVAs president, Finn Gunnar Nielsen mens generalsekretær i NTVA, Ole-Morten Midtgård fungerer som prosjekteiers kontaktperson og er ansvarlig for økonomisk og administrativ oppfølging. Prosjektleder er spesialrådgiver ved SINTEF Ocean Karl A. Almås, Ph.D. Prosjektleder rapporterer til styringsgruppen.
Styringsgruppen har oppnevnt en kjernegruppe på åtte ressurspersoner med ulik profesjonell og faglig bakgrunn. Det er tilstrebet en balanse hva gjelder geografi, kjønn og institusjonell tilknytning. Kjernegruppen ledes av prosjektleder. NTVAs sekretariat og presidentskap, inngår som observatører i kjernegruppen.
Prosjektet gjennomføres gjennom workshops innen kjernegruppen. Faglige eksperter fra ulike kompetansemiljøer, forvaltningen og industrien inviteres til å bidra på enkeltområder. Prosjektleder benytter vitenskapelige og administrativt ansatte ved SINTEF Ocean til praktisk gjennomføring av workshops, økonomisk kontroll og produksjon av den ferdige rapporten og andre formidlingstiltak.
Arbeidspakker
AP1: Etablering av kjernegruppe
Ansvarlig: Karl A. Almås, (SINTEF Ocean) i samråd med Ole-Morten Midtgård (NTVA)
Det etableres en kjernegruppe bestående av 6-8 ressurspersoner med relevant kompetanse og erfaring fra ulike biobaserte verdikjeder innen havnæringene. (fiskeri, oppdrett, leverandører, lavtrofiske næringer etc.). Kjernegruppen må også inneha kompetanse fra ulike profesjoner knyttet til biobaserte havnæringer (industri, forvaltning, utdanning/forskning, innovasjon, marint miljø). NTVAs medlemsregister vil herunder bli gjennomgått for å finne relevante personer. Kjernegruppen oppnevnes av prosjektets styringsgruppe.
AP2: Statusoppdatering
Ansvarlig: Karl A. Almås (SINTEF Ocean)Arbeidspakke 2 omfatter en statusoppdatering pr. 2026. Det er viktig å definere 0-punktet før perspektivene fremover trekkes opp. Hva er status for biobaserte havnæringer i 2026 både når det gjelder produksjonsvolum (tonn), verdiskaping (MRDNOK) og eksportverdier (MRDNOK)? Det vil bli tatt utgangspunkt i rapporten som ble utarbeidet i 2012 (2012: «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» når det gjelder inndeling i ulike sektorer herunder:
Etablerte områder:
• Fiskerinæringen
• Havbruk, laks og ørret
• Marine ingredienser og marin bioprospektering
• Fôrproduksjon
• Leverandørindustri
• Kompetanse
Nye områder:
• Havbruk, nye arter
• Marine alger
• Høyproduktive havområder
For en del av områdene over («etablerte områder») vil det være lett å anvende offentlig statistikk (SSB-tall, 2026) for å kunne kvantifisere volum og verdier. På andre områder («nye områder») vil dette bli en vanskeligere oppgave. Det viktigste her blir å finne frem til hvor vi står i forhold til de ambisjonene som ble presentert i 2012 og diskutere grunner til avvik. Dette er viktig for også å være i stand til å se fremover mot 2070. Det utarbeides en egen «statusrapport» for dette arbeidet. Arbeidet vil måtte omfatte gjennomgang av tidligere rapporter, offentlig statistikk etc. (Listen under er ikke fyllestgjørende)
• «Norges muligheter for verdiskaping innen havbruk» NTVA 1999
• «Verdiskaping basert på produktive hav i 2050» NTVA 2012
• «Havbruk til havs – verdiskaping og potensial «(Fiskeribladet 2026)
• «Utvikling i sysselsetting relatert til nye havnæringer 2018–2026» (Norce, 2022)
• «Ressursoversikt 2026» (Havforskningsinstituttet)
• «Rapporter om blåskjell, marine råvarer og miljøeffekter» (2026)
• «Fangsttall Norge – offisiell statistikk» (Fiskeridirektoratet 2026)
• «Eksportstatistikk» (SSB 2026)
• «Total sjømateksport» (Norges sjømatråd, 2026)
AP3: Gjennomføring av workshops
Ansvarlig: Gunvor Øie, senior forretningsutvikler (SINTEF Ocean)
Gjennomføring av 6-8 relevante workshops med kjernegruppen innenfor ulike områder av biobaserte havnæringer. På disse workshopene deltar tillegg til kjernegruppen relevante eksperter med spesialkompetane innenfor det temaet den aktuelle workshopen tar for seg.
Eksempler på workshops kan være (ikke utfyllende):
• Hvilke (nye) rammebetingelser (f.eks. naturgitte og politiske) vil i fremtiden ha betydelig innflytelse på å utvikling biobaserte havnæringer (f.eks. klimaendringer (IPCC), naturmangfold/vern (IPBS), geopolitikk/forsvar, demografi etc.) ?
• Hvordan vil leverandørindustrien og tilgang på ny teknologi påvirke utviklingen av biobaserte havnæringer ? Herunder den generelle teknologiske utviklingen for havbaserte næringer, nye energikilder (f.eks. sambruk) , kunstig intelligens, genmodifisering etc.
• Hva kan vi høste av ville ressurser frem mot 2070? (Inklusive hele næringskjeden fra phytoplankton til sjøpattedyr) ?
• Hvor mye laks kan Norge produsere innenfor sine territoriale farvann ? Hvilke begrensende faktorer må vi ta hensyn til ? Hvilke andre arter vil vi kunne introdusere ?
• Hvilke nye næringer vil ha mulighet for å vokse frem? (herunder lavtrofisk produksjon, utnyttelse av havets genetiske potensiale, biomimetics, artificial fish muscle production, marin turisme etc.) ?
• I hvilken grad vil konkurransen fra og muligheten for samordning med andre havbaserte næringer (herunder olje/gass, utvinning av mineraler , maritim transport, havvind etc.) påvirke utviklingsmulighetene. Hvilken plass vil biobaserte marine næringer kunne innta i fremtidig næringsutvikling i Norge. Vil denne næringens grønne profil kunne konkurrere med andre investeringstunge næringer som energisektor, mineralutvinning og bygging av datasentre om kapital og offentlig oppmerksomhet ?
Workshopene gjennomføres fysisk ved å avholde møter der også eksterne eksperter inviteres for å belyse enkelttema. Det legges så opp til en åpen diskusjon i kjernegruppen der synspunkter kommer frem . Disse samles opp, systematiseres og refereres i neste møte før konsensus fattes.
Ansvarlig: Karl A. Almås (SINTEF Ocean)
Resultater av statusoppdatering, resultater fra workshops etc. vil bli beskrevet i tematiske notater og møtereferater underveis i prosjektet. Disse vil bli gjenstand for videre drøftelser i kjernegruppen før de inngår som avsnitt i hovedrapporten. Dette vil så i neste omgang være grunnlag for oppsummerende vurderinger og konklusjoner som samlet vil fremstå som «Perspektiver for biobaserte havnæringer frem mot 2070».
AP5: NTVAs kvalitetsikring og strategiske formidling
Ansvarlig: Finn Gunnar Nielsen (NTVA)
Faglig kvalitetssikring (Peer Review): NTVAs styre oppnevner en gruppe på 4-6 nøytrale eksperter fra sine innvalgte medlemmer og/eller andre i sitt nettverk som skal foreta en uavhengig gjennomgang av delrapporter og sluttdokumentet før publisering.
Integritetskontroll: Sikre at metodikk og konklusjoner i workshops (AP3) og rapportskriving (AP4) ivaretar prinsippet om uavhengighet.
En formidlingsplan for perspektivanalysen utarbeides i et samarbeid mellom NTVA og SINTEF Ocean som begge har sine ressurser på dette området. Muligheter som blant annet kan vurderes er:
- Lansering gjennom en pressekonferanse på Aqua Nor i august 2027.
- NTVA holder åpne møter i akademiets regi der rapporten settes på dagsorden. Politikere og næringsaktører inviteres.
- Legge ut kort video på net/ sosiale medier. Lansere rapportens hovedkonklusjoner og perspektiver i ulike presseoppslag
- Foredrag ved ulike årsmøter og strategisamlinger for bransjeorganisasjoner og bedrifter.
- Anvende ulike kommunikasjonsplattformer drevet av NTVA, SINTEF og FHF.