Prosjektnummer
901969
Effektiv, bærekraftig og lønnsom utnyttelse av stillehavslaks (BLUSH-Laks)
-
Faktaark: Beste praksis for fangst av pukkellaks
Nofima. Juli 2026.
-
Notat: Bærekraftig forvaltning av pukkellaks (Oncorhynchus gorbucha)
Nofima. Juni 2026. Av Mia Fagerhaug Larssen og Bent Dreyer.
-
Sluttrapport: Effektiv, bærekraftig og lønnsom utnyttelse av stillehavslaks (BLUSH-Laks)
Nofima. Rapport 30/2026. Av Stein Harris Olsen (Nofima), Sten Siikavuopio (Nofima), Torbjørn Tobiassen (Nofima), Jenny Jensen (Akvaplan), Fredrik Staven (Akvaplan), Kjersti Lian (Nofima), Bent Dreyer (Nofima), Gustav Martinsen (Nofima), Vilde Synøve Aaknes (Nofima), Lars Dalheim (Nofima), Marte Jenssen (Nofima), Tatiana N. Ageeva (Nofima), Margrethe Esaiassen (Nofima), Kristin Beate Hansen (Nofima).
FHF har tidligere finansiert prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753) der man har sett på muligheten for å utvikle stillehavslaks som ressurs, og har pågående prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865) for bærekraftig fangst av stillehavslaks i sjøen. I 2023 har flere industribedrifter sett på muligheten for å utnytte stillehavslaks til humant konsum og som hovedsakelig er fanget ved uttaksfiske i elver i Finnmark. Resultatene er positive, men det er behov for å utvikle og forbedre flere prosesser i verdikjeden fra fangst til marked. Fangst av stillehavslaks skjer på mange ulike steder, både med not og feller, med forskjellig infrastruktur som påvirker muligheten for å gjennomføre kontrollert slakting, kjøling og videre transport til produksjonsanlegg.
Generelt er det ikke-kjønnsmoden stillehavlaks fanget i havet som brukes til menneskemat. I Norge ble det i 2023 fanget cirka 183 tonn stillehavslaks i havet og cirka en kvart million stillehavslaks (tilsvarer ca. 400–500 tonn) ble tatt i feller eller ved notfiske innenfor elvene, i forsøk på å hindre den i å gyte. Med få unntak ble fisken kastet på land uten ytterligere håndtering eller innsats for å bevare fisken som en mulig matressurs (dvs. ingen systemer for bløgging, sløying, kjøling eller transport). Dette resulterte i betydelig tap av viktige ressurser og genererte avfallsproblemer langs fiskeplassene, som påvirket lokalmiljøet.
Ett forsøksfiske med strandnot, gjennomført av Båtsfjord Jeger og Fiskeforening i elvemunninger i 2023, gav effektiv fangst av stillehavslaks som går i stim, samtidig som man har klart å sortere ut atlantisk laks og andre anadrome arter på en skånsom måte. Det er imidlertid behov for å utvikle denne metoden videre. I tillegg må det utvikles kunnskap og praktiske løsninger rundt fangsthåndtering og logistikk, som er tilpasset ulike fangstlokaliteter, og som ivaretar både krav til kvalitet og mattrygghet på fisk, rogn og biprodukter som skal omsettes til humant konsum. Fisk med redusert kvalitet og biprodukt kan også være en mulig kilde til fôrproduksjon. Utfordringen er at en del fangstområder ligger slik til at det ikke er mulig å tilrettelegge for uttak av hele fisken på en kvalitetssikret måte. I slike tilfeller er det likevel ønskelig at man tar vare på rognen, da rogn fra stillehavslaks har potensielt meget høy verdi, når fisken nærmer seg sluttmodning.
Bestanden av stillehavslaks som gyter i oddetallsår i norske elver er størst, og antall fisk har økt kraftig de siste årene. Det er derfor forventet at innsiget av stillehavslaks i 2024 vil være betydelig mindre. Tiden før 2025-sesongen kan dermed brukes til å utvikle kunnskap og praktiske løsninger rundt notfiske, fangsthåndtering og oppbevaring av fisk for levering til industrien, og som så kan implementeres og optimaliseres under fiske etter stillehavslakks i 2025-sesongen. Resultatene fra dette prosjektet skal danne grunnlag for raskere utvikling av et fremtidig bærekraftig fiskeri på arten, der både filet, rogn og annen biprodukt fra fisken kan omsettes til blant annet humant konsum. Et slikt fiskeri kan på sikt gi store økonomiske ringvirkninger til blant annet små lokale sjøsamiske samfunn, spesielt i deler av året hvor det ellers er lite fiskeriaktivitet.
Bakgrunn for prosjektutvidelse i februar 2025
Arbeidspakke 4 (AP4)
Det vil være nødvendig å utvide prosjektet med en egen arbeidspakke (AP4) om forvaltning av pukkellaks. Denne arbeidspakke er gitt følgende innhold:
For å få til et ansvarlig fiske etter stillehavslaks i sjøen, er det flere forvaltningsmessige, regulatoriske og omsetningsmessige forhold som må kartlegges og tilpasses dagens forvaltningsprinsipper. For eksempel fordeling av kvoter, omsetning og kontroll.
Forvaltningen av de fleste av fiskeriene i Norge bygger på tre viktige pilarer. Hvor mye som kan fiskes, hvem som får fiske og hvordan fisken skal omsettes. En viktig intensjon med dette er å kontrollere at fangsten ikke overstiger det kvantumet som er tillatt å fiske. En annen er å sørge for at det er fiskere som har historiske rettigheter som får lov til å fiske. Det tredje er at omsetningen på første hånd skjer gjennom salgslag som er gitt rett til å omsette arten det fiskes på.
For en ny art hvor målet er å utrydde fisken, og ingen kan vise til historiske rettigheter, oppstår det nye utfordringer med etablerte forvaltningsprinsipper. Det blir ikke mindre utfordrende at noen aktører og andre nasjoner ønsker å forvalte bestanden med et langsiktig mål om å skape verdifull mat og lønnsomme arbeidsplasser gjennom fiske og produksjon av stillehavslaks.
Norge har lang erfaring med å tilpasse forvaltningen av ulike arter til artens biologi, fangstmuligheter og markedsforhold. Samtidig er det utviklet sterke institusjoner for kontroll av fangst og redskapsbruk for fiske i sjø. Tidligere erfaringer viser at biologi og vandringsmønster er viktig for hvordan kommersielle aktører velger å høste fra ulike bestander.
I forvaltning av stillehavslaks oppstår flere nye utfordringer som vi i liten grad har erfaring med. Biologien gir et lite tidsvindu hvor fisken har sin høyeste markedsverdi samtidig som fangstkostnaden er på sitt laveste. Det innebærer et intensivt fiske i den delen av året hvor stillehavslaksen samles i fjordene før den går opp i elvene.
Fiskeri – og næringsdepartementet har en stor forvaltningsmessig verktøykasse for å organisere og kontrollere at fangsten i sjø foregår slik at det markedsmessige potensialet og de miljømessige målene for fiske etter ulike arter nås. Samtidig har Klima- og miljødepartementet forvaltningsansvaret for stillehavslaksen – uten viktig virkemiddel for regulering av fangst i sjø. I så måte er det nødvendig med kunnskap om hvordan beskatningen av stillehavslaks kan tilpasses ulike virkemidler i de to departementene.
Det er avgjørende for denne forskningsaktiviteten på stillehavslaks at den blir koblet til kunnskapsmiljø som har inngående kunnskap om fiskeriforvaltning og fangstreguleringer i sjø. Samtidig er det avgjørende at kunnskap om stillehavsaksens biologi og vandringsmønster, om alternative fangstredskaper og fangststrategier og om alternative produkter og prosesser kan danne grunnlag for et moderne forvaltningsregime for å øke markedsverdien av den nye arten.
Hovedmål
Å utvikle ny kunnskap og løsninger for å bidra til effektiv, bærekraftig og lønnsom utnyttelse av stillehavslaks.
Delmål
• Å utvikle kunnskap og praktiske løsninger for ulike fangstlokaliteter som kan godkjennes av Mattilsynet for slakting, kjøling og logistikkløsninger.
• Å utvikle metoder som vil optimalisere notfiske i elvemunninger.
• Å utarbeide beste praksis for behandling og produksjon av rogn.
Resultatmål for prosjektutvidelse i februar 2025
Hovedmål for arbeidspakke 4
Mål med arbeidspakken er å avklare forvaltningsmessige begrensninger og potensial for økt verdiskaping ved fiske etter stillehavslaks i sjøen.
Delmål for arbeidspakke 4
• Kartlegge dagens forvaltning av stillehavslaks i Norge
• Kartlegge stillehavslaksens potensiale til verdiskaping
• Justere dagens forvaltningsregime for å utnytte artens potensial som menneskemat og næringsutvikling.
Prosjektet vil etablere erfaring og beste praktiske løsninger rundt fiske (strandnot), slakting og transport av stillehavslaks som kan ivareta krav til både mattrygghet og velferden til bifangst som må settes ut. Et slikt fiskeri der hele fisken utnyttes kan på sikt gi store økonomiske ringvirkninger til blant annet små lokale sjøsamiske samfunn, spesielt i deler av året hvor det ellers er lite fiskeriaktivitet. Til sammenligning kunne den den totale mengden med stillehavslaks som ble tatt i 2023 potensielt utgjort cirka 2 millioner måltider (cirka 200 gram fisk per person). I tillegg har stillehavslaksen en høyt verdsatt rogn og annet restråstoff.
Resultatene fra dette prosjektet skal danne grunnlag for raskere utvikling av et fremtidig bærekraftig fiskeri på arten, der både filet, rogn og annen biprodukt (innvoller, hode, rygg, avskjær og skinn) kan anvendes som kilder til både mat- og fôringredienser. Dersom bestanden av stillehavslaks fortsetter å øke, kan et slikt fiskeri på sikt gi store økonomiske ringvirkninger og samtidig bidra til å redusere omfanget av stillehavslaks som vandrer opp i viktige norske lakseelver. Stillehavslaks er per dags dato sett på som et miljøproblem, og er en introdusert art i Norge som potensielt kan være skadelig for biologisk mangfold og for lokale fiskearter. Klimaendringer vil føre til lignende problemer i fremtiden, med artsmigrasjon av ikke-naturlige organismer.
Det er derfor viktig å frembringe kunnskap om hvordan man kan håndtere dette på en bærekraftig måte. For stillehavslaks er det blitt satt inn tiltak for å hente fisken før den gyter i elvene. Hvis biomassen ikke blir fullt utnyttet, noe som kan føre til stor produksjon av avfall, er dette i seg selv et miljøproblem. Ved å utnytte fisken av høy kvalitet til mat og fisken av lavere kvalitet til fôr, vil denne ressursen kunne bli utnyttet på en bedre måte, noe som også vil også ha stor innvirkning på de lokale miljøene i elvene, der stillehavslaksen gyter, dør og brytes ned.
Resultatene fra dette prosjektet skal danne grunnlag for raskere utvikling av et fremtidig bærekraftig fiskeri på arten, der både filet, rogn og annen biprodukt (innvoller, hode, rygg, avskjær og skinn) kan anvendes som kilder til både mat- og fôringredienser. Dersom bestanden av stillehavslaks fortsetter å øke, kan et slikt fiskeri på sikt gi store økonomiske ringvirkninger og samtidig bidra til å redusere omfanget av stillehavslaks som vandrer opp i viktige norske lakseelver. Stillehavslaks er per dags dato sett på som et miljøproblem, og er en introdusert art i Norge som potensielt kan være skadelig for biologisk mangfold og for lokale fiskearter. Klimaendringer vil føre til lignende problemer i fremtiden, med artsmigrasjon av ikke-naturlige organismer.
Det er derfor viktig å frembringe kunnskap om hvordan man kan håndtere dette på en bærekraftig måte. For stillehavslaks er det blitt satt inn tiltak for å hente fisken før den gyter i elvene. Hvis biomassen ikke blir fullt utnyttet, noe som kan føre til stor produksjon av avfall, er dette i seg selv et miljøproblem. Ved å utnytte fisken av høy kvalitet til mat og fisken av lavere kvalitet til fôr, vil denne ressursen kunne bli utnyttet på en bedre måte, noe som også vil også ha stor innvirkning på de lokale miljøene i elvene, der stillehavslaksen gyter, dør og brytes ned.
Prosjektet er organisert i tre faglige arbeidspakker (AP1–AP3) ved oppstart og en tilleggsarbeidspakke (AP4) i februar 2025:
AP1: Produsere og teste ut en ny videreutviklet strandnot, spesial tilpasset stillehavslaks
Leder: Jenny Jensen (Akvaplan-Niva)
Kriteriet er at nota skal gå lett igjennom vannet på egnet område i elvemunning og sjø og kunne håndteres både fra land langs elvemunning, samt fra båt i sjøen utenfor elvemunning. I 2024 vil noten bli bygget, testet og optimalisert, før 2025-sesongen og fangst etter stillehavslaks starter. Det er vesentlig at fangsten skjer så skånsomt som mulig og at bifangst av laks, sjøørret og sjørøye kan sorteres ut uten at fisken påføres skader eller dør. For å kartlegge hvordan bifangst av annen laksefisk oppfører seg etter trenging og håndtering i forbindelse med fangst av stillehavslaks, vil sjørøye og laks merkes med elektroniske sendere før den slippes fri, og mottakere/loggere vil bli utplassert i elv og munningsområde. På denne måten kan vi registrere om fisken overlever og hvor de oppholder seg i sommermånedene, om de er på kjente gyteområder på høsten, eller vandrer videre tilbake ut i havet (stressrespons). Det vil også merkes noen fisk som ikke er stresset fra fiskefeller i elven som kontrollgruppe.
Leder: Jenny Jensen (Akvaplan-Niva)
Kriteriet er at nota skal gå lett igjennom vannet på egnet område i elvemunning og sjø og kunne håndteres både fra land langs elvemunning, samt fra båt i sjøen utenfor elvemunning. I 2024 vil noten bli bygget, testet og optimalisert, før 2025-sesongen og fangst etter stillehavslaks starter. Det er vesentlig at fangsten skjer så skånsomt som mulig og at bifangst av laks, sjøørret og sjørøye kan sorteres ut uten at fisken påføres skader eller dør. For å kartlegge hvordan bifangst av annen laksefisk oppfører seg etter trenging og håndtering i forbindelse med fangst av stillehavslaks, vil sjørøye og laks merkes med elektroniske sendere før den slippes fri, og mottakere/loggere vil bli utplassert i elv og munningsområde. På denne måten kan vi registrere om fisken overlever og hvor de oppholder seg i sommermånedene, om de er på kjente gyteområder på høsten, eller vandrer videre tilbake ut i havet (stressrespons). Det vil også merkes noen fisk som ikke er stresset fra fiskefeller i elven som kontrollgruppe.
AP2: Kartlegge
kunnskap for å optimalisere fangsthåndteringen og logistikken rundt
slakting, mellomlagring og transport til mottaksanlegg
Leder: Torbjørn Tobiassen (Nofima)
Viktige elementer i arbeidet er å samle erfaringer og kunnskap, fra både fiskerinæringen og Mattilsynet, med tanke på å etablere kriterier og logistiske løsninger som kan sikre både kvalitet og mattrygghet på stillehavslaksen som skal slaktes og omsettes til humant konsum. Det skal testes ut mobile slakteri, bløgging/utblødning og kjøleløsninger som raskt kan tilpasses ulike lokaliteter både i elv og sjø. Utblødning vil gjennomføres i transportkontainere med is-slush og temperatur vil bli logget fra slakting til mottak. Stress, dødelighet og fangstskader skal registreres.
Et representativt utvalg av fisk vil bli tatt ut fra de ulike notkast for å måle mulige variasjoner i blodkjemi (glukose, melkesyre og pH). Etter slakting og utblødning skal fangstskader registreres. Lengde, vekt (rund og sløyd), og gonadevekt vil bli registrert. For å sikre kvalitet og matvaretrygghet skal en kartlegge hvor lenge fisken kan ligge i slakte-/kjølekontainer før den må sløyes og prosesseres. Fisk (n=140) vil bli lagret i is-slush i inntil 24 timer før sløying. Det vil bli tatt ut fisk fra is-slush etter 1 time som kontroll (n=35), så etter 8 timer (n=35), etter 16 timer (n=35) og 24 timer (n=35). Fisken individmerkes ved uttak før ytre fangstskader og buktæring registreres. Fisken skal deretter ises i kasser og lagres i inntil 20 dager. Fisk (n=7) fra hvert uttak vil bli filetert post-rigor (3–4 dager etter slakting), etter 9, 12, 16 og 20 dager. Det vil bli gjennomført sensorisk vurdering av blodfeil i muskel, tegn på buktæring, filetspalting og avvikende lukt. Holdbarhet vil bli vurdert sensorisk (QIM og filetindeksmetoden) og biokjemisk (TVN).
I tillegg vil det bli gjennomført instrumentell objektiv måling av farge og blod i muskelen. Utbytte på filet, rogn og restråstoff vil bli kalkulert. Et representativt utvalg av fisk (n=40–50) bli frosset inn rett etter slakting, for kartlegging av kvalitetsendringer over tid (inntil 8 måneder). Ved tining og filetering vil det bli gjennomført sensorisk vurdering av filetene (farge, tekstur, spalting og lukt). I tillegg vil det bli tatt ut prøver til kjemisk (TBARs) analyse for å se på mulige endringer i oksydasjon under fryselagring.
Leder: Torbjørn Tobiassen (Nofima)
Viktige elementer i arbeidet er å samle erfaringer og kunnskap, fra både fiskerinæringen og Mattilsynet, med tanke på å etablere kriterier og logistiske løsninger som kan sikre både kvalitet og mattrygghet på stillehavslaksen som skal slaktes og omsettes til humant konsum. Det skal testes ut mobile slakteri, bløgging/utblødning og kjøleløsninger som raskt kan tilpasses ulike lokaliteter både i elv og sjø. Utblødning vil gjennomføres i transportkontainere med is-slush og temperatur vil bli logget fra slakting til mottak. Stress, dødelighet og fangstskader skal registreres.
Et representativt utvalg av fisk vil bli tatt ut fra de ulike notkast for å måle mulige variasjoner i blodkjemi (glukose, melkesyre og pH). Etter slakting og utblødning skal fangstskader registreres. Lengde, vekt (rund og sløyd), og gonadevekt vil bli registrert. For å sikre kvalitet og matvaretrygghet skal en kartlegge hvor lenge fisken kan ligge i slakte-/kjølekontainer før den må sløyes og prosesseres. Fisk (n=140) vil bli lagret i is-slush i inntil 24 timer før sløying. Det vil bli tatt ut fisk fra is-slush etter 1 time som kontroll (n=35), så etter 8 timer (n=35), etter 16 timer (n=35) og 24 timer (n=35). Fisken individmerkes ved uttak før ytre fangstskader og buktæring registreres. Fisken skal deretter ises i kasser og lagres i inntil 20 dager. Fisk (n=7) fra hvert uttak vil bli filetert post-rigor (3–4 dager etter slakting), etter 9, 12, 16 og 20 dager. Det vil bli gjennomført sensorisk vurdering av blodfeil i muskel, tegn på buktæring, filetspalting og avvikende lukt. Holdbarhet vil bli vurdert sensorisk (QIM og filetindeksmetoden) og biokjemisk (TVN).
I tillegg vil det bli gjennomført instrumentell objektiv måling av farge og blod i muskelen. Utbytte på filet, rogn og restråstoff vil bli kalkulert. Et representativt utvalg av fisk (n=40–50) bli frosset inn rett etter slakting, for kartlegging av kvalitetsendringer over tid (inntil 8 måneder). Ved tining og filetering vil det bli gjennomført sensorisk vurdering av filetene (farge, tekstur, spalting og lukt). I tillegg vil det bli tatt ut prøver til kjemisk (TBARs) analyse for å se på mulige endringer i oksydasjon under fryselagring.
AP 3: Kartlegge kunnskap for å bevare og
optimalisere kvaliteten på rogn fra stillehavslaks, og se på
totalutnyttelse av fisken ved å utnytte biomasse som ikke er egnet til
humant konsum til ensilasje
Leder: Kjersti Lian (Nofima)
Rognkvalitet (modningsgrad) gjennom sesong, og hvordan rognkvalitet påvirkes av fangsthåndtering, slaktemetoder og logistikk skal kartlegges. I tillegg skal det gjennomføres ulike metoder for innfrysing og tining, for å se på betydningen av frysing/tining på utbytte og kvalitet på kaviar.
Leder: Kjersti Lian (Nofima)
Rognkvalitet (modningsgrad) gjennom sesong, og hvordan rognkvalitet påvirkes av fangsthåndtering, slaktemetoder og logistikk skal kartlegges. I tillegg skal det gjennomføres ulike metoder for innfrysing og tining, for å se på betydningen av frysing/tining på utbytte og kvalitet på kaviar.
Rogn vil bli singel fråsset i lake (5 kg) og tunell (5 kg), samt i blokk (15 lbs) i platefryser. Rogn fra de tre gruppene vil bli tatt ut og tint på kjølerom (0–2 grader) og i temperert saltlake. Etter tining skal rognkornene separeres mekanisk gjennom en grovmasket (1x1 cm åpning) sil. Utbytte på kaviar skal registreres, i tillegg skal rognkornenes spenstighet og farge måles instrumentelt. Det vil også bli tatt ut prøver av rognen etter tining til kjemisk (TBARs) analyse med tanke på oksydasjon.
Biomasse, som ikke er egnet til direkte humankonsum, vil bli brukt til produksjon av ensilasje. Den ensilerte biomassen vil bli fraksjonert til proteiner, olje og gjenværende sediment. Protein og olje vil bli analysert for utbytte og kvalitet og vurdert basert på gjeldende regelverk for fôr.
Gjennomføring for prosjektutvidelse i februar 2025
AP4: Avklare forvaltningsmessige begrensninger og potensial for økt verdiskaping ved fiske etter stillehavslaks i sjøen
I denne arbeidspakken vil man avklare forvaltningsmessige begrensninger og muligheter for fiske etter stillehavslaks i sjøen. Resultatene fra arbeidspakken vil presenteres i kronikker og foredrag. Samtidig vil de innarbeides i sluttrapporten fra prosjektet.
En mastergradsoppgave om stillehavslaksforvaltningen vil veiledes og leveres våren 2025.
Metodikk
Hovedvekten i dette arbeidet vil bli lagt til følgende tema:
• Krav til forvaltning (nasjonalt, internasjonalt), av en uønsket fremmed art om ressurskartlegging, kvotefastsetting, fordeling av fangstrettigheter, fangstregulering (bifangst, fangstområde og redskapsbruk).
• Krav til fangsthåndtering, slaktemetoder og logistikk (Mattilsynets regelverk (Matloven og Kvalitetsforskrift for slakting og produksjon av menneskemat)).
• Spørreundersøkelse blant forvaltning og næringsaktører om dagens og fremtidig forvaltningsregime for stillehavslaks.
• Valg av forvaltningsregime, høstingsstrategier, omsetning og organisering av verdikjeden for å utnytte markedspotensialet til arten best mulig.
Arbeidet vil være en kombinasjon av litteraturgjennomgang, korrespondanse og møter med ulike aktører som vil være sentral for utvikling av et forvaltningsregime for fangst av stillehavslaks i sjø (for eksempel fiskere, rettighetshavere, forskningsorganisasjoner, næringsorganisasjoner, Sametinget, Klima- og miljødepartementet, Fiskeri- og næringsdepartementet, miljødirektoratet og fiskeridirektoratet).
Arbeidet vil ha en flerfaglig tilnærming hvor kunnskap fra biologi, økologi, fangstteknologi, prosessering og næringsøkonomi vil bli integrert inn mot en forvaltning og fangstregulering av fiske etter stillehavslaks i sjø. Det vil ha følgende milepæler:
M 2.1: Gjennomgang av tilgjengelig relevant litteratur, rapporter og lovverk.
M 2.2: Intervju med næringsaktører, forskningsorganisasjoner og forvaltningsmyndigheter.
M 2.3: Forslag til regulering av stillehavslaksfangst i sjø
Aktiviteten vil foregå parallelt med øvrige aktiviteter i hovedprosjektet.
Prosjektorganisering
Følgende formidling er planlagt:
• opprette prosjektside på Nofima sine nettsider
• nyhetsproduksjon på nettside hos Nofima, samt på FHF sine nettside
• presentasjon av prosjektet på FHF og Nofima sin stander på Nor-Fishing-messen i Trondheim
• lage faktaark og videoblogg fra fiske og slakting av stillehavslaks. Presentasjon av resultater på FHF samling
• faglig sluttrapport som er åpent tilgjengelig
• opprette prosjektside på Nofima sine nettsider
• nyhetsproduksjon på nettside hos Nofima, samt på FHF sine nettside
• presentasjon av prosjektet på FHF og Nofima sin stander på Nor-Fishing-messen i Trondheim
• lage faktaark og videoblogg fra fiske og slakting av stillehavslaks. Presentasjon av resultater på FHF samling
• faglig sluttrapport som er åpent tilgjengelig
Formidling knyttet til prosjektutvidelse med AP4
Formidlingen fra arbeidspakken vil dels være kronikker knyttet til tema, foredrag på næringslivskonferanser og for forvaltning og en mastergradsoppgave.
-
Sluttrapport: Effektiv, bærekraftig og lønnsom utnyttelse av stillehavslaks (BLUSH-Laks)
Nofima. Rapport 30/2026. Av Stein Harris Olsen (Nofima), Sten Siikavuopio (Nofima), Torbjørn Tobiassen (Nofima), Jenny Jensen (Akvaplan), Fredrik Staven (Akvaplan), Kjersti Lian (Nofima), Bent Dreyer (Nofima), Gustav Martinsen (Nofima), Vilde Synøve Aaknes (Nofima), Lars Dalheim (Nofima), Marte Jenssen (Nofima), Tatiana N. Ageeva (Nofima), Margrethe Esaiassen (Nofima), Kristin Beate Hansen (Nofima).
Medieomtale
Hvis han fikk velge, så ville han valgt pukkellaks: – Ikke noen tvil
Folkebladet.no
Framsnakket pukkellaksen
Kyst og fjord
Film: Landnotfiske etter pukkellaks i Varanger
youtube.com
Vellykket forsøk: Pukkellaksen kan bli nytt sjarkfiske
Finnmark dagblad
Gjennombrudd for pukkellaksfiske i Altafjorden: Ny næring for kystflåten?
kronstadposten.no
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten
Hammerfestingen
Forsøksfiske etter pukkellaks i sjøen lyktes – kan gi ny næring
Sør-Varanger Avis
Pukkellaksen kan bli nytt sjarkfiske
Finnmarken
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten
Radio Nordkapp
Svært lovende forsøksfiske etter pukkellaks
fremtidinord.no
– Vi fikk kun én atlantisk laks i hele forsøket med ringnot fra sjark
altaposten.no
Vellykket forsøk: Nå kan pukkellaksen bli nytt sjarkfiske
ifinnmark.no
Radio: Lovende forsøksfiske
NRK Møre og Romsdal
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten
kystmagasinet.no
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten – Forskere sier forsøksfiske i sjøen har vært vellykket
ifinnmark.no
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten
Hammerfestingen
Fiske etter pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten
fisk.no
Vellykket pukkellaksfiske i sjø
Intrafish.no
Kan bli et nytt fiskeri for kystflåten
Fiskeribladet
Pukkellaks kan bli ny næring for kystflåten – forskere sier forsøksfiske i sjøen har vært vellykket
kommunikasjon.ntb.no
Svært lovende forsøksfiske
Kyst og fjord
Utskjelt fisk i Sunndalsfjorden og Driva: – Men pukkellaksen er en fantastisk matfisk
Aura Avis
Høy kvalitet på pukkellaks med riktig håndtering
nofima.no
Pukkellaks - en fantastisk matfisk
kystmagasinet.no
Fisker pukkellaks med skrekkblandet fryd
kystmagasinet.no
Kan utnyttes som en verdifull ressurs
Intrafish.no
Vinn-vinn for kystfisket og villaksen
Finnmark dagblad
Pukkellaks i havet: Vinn-vinn for kystfisket og villaksen
Nye Troms
Pukkellaks i havet: Vinn-vinn for kystfisket og villaksen
Harstad Tidende
Pukkellaks: – Vi har funnet metoder som virker
Kyst og fjord
Pukkellaksen kan bli lønnsom
Nordlys
SV-topp vil ha fritt fiske på pukkellaks – nå forskes det på lønnsom utnyttelse
nordlys.no
Kan skape ny næring for kystfiskerne
Troms folkeblad
Pukkellaksen kan gi nytt liv til kystfisket: - Vi fisker med skrekkblandet fryd
Finnmarksposten
Kan skape ny næring for kystfiskerne
Folkebladet.no
Håper på nytt liv til kystfisket med pukkellaks: – Vi fisker med skrekkblandet fryd
ifinnmark.no
– Kan bane vei for et helt nytt kystfiske etter pukkellaks
sagat.no
Tok pukkelen med not uten å skade atlantisk laks
Kyst og fjord
Fra skadedyr til salgsvare: Sender pukkellaks til butikkene
Finnmarken
Fra skadedyr til salgsvare: Sender pukkellaks til butikkene
ifinnmark.no
Skal berge to millioner fiskemåltider
altaposten.no
Skal berge to millioner fiskemåltider
fremtidinord.no
Skal berge to millioner fiskemåltider
iTromso.no (betaling)
Skal berge to millioner fiskemåltider
Kyst og fjord