Prosjektnummer
901838
Sårbakterier i sjøbasert lakseoppdrett – spesialiserte inntrengere eller tilfeldig forbipasserende?
Dokumentasjon av tilstedeværelse av sårbakterier i og rundt anlegg.
• Det ble utviklet syv qPCR-metoder for spesifikk deteksjon av Moritella viscosa, Tencibaculum finnmarkense, og tilhørende varianter eller beslektede arter av disse, i sjøvann. Flere av disse metodene vil kunne utgjøre nyttige fremtidige verktøy for spesifikk overvåkning av sårbakterier, og assosiert sårrisiko, i sjø.
• Det påvises en klar kobling mellom kalde sjøtemperaturer og økt smittepress fra Moritella viscosa og én spesifikk variant av Tenacibaculum finnmarkense. Selv om det observeres et jevnt over høyere smittepress inne i merdene, viser begge disse seg å være naturlig prevalente også utenfor oppdrettsanleggene. Vi dokumenterer videre flere tilfeller på enkeltlokaliteter der påvisning av disse bakteriene i sjøvannet starter noen få uker før innslag av sår hos dødfisken øker.
• Det ble ikke påvist noen sikre koblinger mellom variant-spesifikke genetiske elementer og evnen til å infisere laks hos hverken Moritella viscosa eller Tencibaculum finnmarkense. En rekke interessante kandidater av mulig betydning for interaksjon med omgivelsene, inkludert verten, ble likevel identifisert, men ytterligere studier vil kreves for å undersøke og evt. verifisere sammenhenger.
• Populasjonsstrukturen til Aliivibrio wodanis blir for første gang beskrevet, og viser en genetisk heterogen art, hvorav én blant tre utbredte hoved-varianter dominerer hos norsk oppdrettslaks med sår. Vi fant ikke grunnlag for å utpeke én av variantene som spesielt virulent, men flere genetiske og fenotypiske forskjeller av potensiell relevans observeres både på tvers av, og innad i, disse. Likt det som tidligere er vist for både Moritella viscosa og Tencibaculum finnmarkense, fremstår samtidige infeksjoner med ulike varianter av A. wodanis som vanlig.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport:
For å undersøke smittepress i sjøvann ble det utviklet et batteri bestående av syv qPCR-metoder spesifikke på
ulike taksonomiske nivåer – tre for arten M. viscosa inkl. tilhørende varianter, og fire for slekten Tenacibaculum
inkl. tilhørende arter og varianter. Over en periode på halvannet år ble ukentlig sjøvannsprøver samlet og filtrert
fra totalt åtte oppdrettslokaliteter, fordelt på produksjonsområde 3, 6 og 12. Prøvene ble så analysert med de
utviklede qPCR-metodene, hvorpå man påviste en klar kobling mellom kalde sjøtemperaturer og økt smittepress
fra M. viscosa, T. finnmarkense, og varianter av disse. Selv om smittepresset jevnt over var høyere inne i
merdene, viste begge artene seg å være naturlig prevalente også utenfor oppdrettsanleggene. På flere
enkeltlokaliteter ble det videre påvist økt innslag av disse bakteriene, og/eller varianter av dem, i sjøvannet få
uker før andelen dødfisk med sårregistrering også begynte å øke. Dette peker på qPCR-screening av sjøvann som
et potensielt biosikkerhetsverktøy, f.eks. i planleggingen av operasjoner som kan medføre stress og mekanisk
påkjenning for fisken.
Selv om en stor samling genomer fra isolater av M. viscosa og T. finnmarkense ble opparbeidet, lyktes ikke prosjektet i å
påvise noen sikre koblinger mellom genetiske elementer hos de nevnte variantene og deres evne til å gi sår hos
laks. En rekke interessante kandidatgener av mulig betydning for interaksjon med omgivelsene, inkludert verten,
ble likevel identifisert. Blant disse var genvarianter antatt knyttet til overflatestrukturer og membranprosesser
hos laks-assosierte M. viscosa. I tillegg ble det funnet indikasjoner for et (foreløpig uidentifisert) mulig plasmid i Tff-LDC
varianten av T. finnmarkense gv. finnmarkense, som fremdeles er den dominerende varianten hos norsk laks med
tenacibaculose. Ytterligere studier er imidlertid nødvendig for å undersøke dette videre og evt. verifisere
sammenhenger, men dersom slike finnes kan de være av mulig betydning bl.a. for vaksineutvikling. Utfordringer
påstøtt under dette arbeidet gjenspeiler ellers et gjentagende problem ved analyse av genomer fra fiskepatogene
bakterier, nemlig at disse og deres nære slektninger gjerne i svært liten grad er representert i
eksisterende referanse-databaser med funksjonelt karakteriserte gener.
Gjennom helgenomsekvensering av en stor samling A. wodanis isolater ble populasjonsstrukturen til denne arten
for første gang beskrevet. Dette viser en genetisk heterogen art, og at én av tre hoved-varianter dominerer hos
norsk oppdrettslaks med sår, selv om alle tre er vidt utbredt langs hele norskekysten. Det ble ikke funnet grunnlag for å
utpeke én av variantene som spesielt virulent, men observerte en rekke genetiske og fenotypiske forskjeller av
potensiell relevans, både mellom og innad i variantene. Samtidige infeksjoner med ulike genetiske varianter av A.
wodanis i samme fisk virker å være vanlig.
Det sistnevnte fenomenet, med multi-variant kolonisering av enkeltfisk, er også tidligere dokumentert både for
M. viscosa og T. finnmarkense, selv om spesifikke varianter innad i hver av disse artene er overrepresentert fra
laks med sår. I sum kan dette støtte oppunder oppfatningen av at de sårlidelsene man ser hos oppdrettslaks i sjø i
Norge ofte ikke er av ren infeksiøs karakter, men i omfattende grad også involverer produksjonsrelaterte
elementer i forkant av infeksjonene. Dette vil kunne tilrettelegge for direkte kolonisering av skadet eller på annen
måte svekket fisk fra et mangfoldig bakterioplankton, der flere varianter tilhørende samme bakterieart kan være
tilstede samtidig, om enn med ulik kapasitet til å kolonisere laks og evt. forårsake eller forverre hudsår.
Prosjektet har via et omfattende arbeid i felt vist hvordan sentrale sårbakterier er tilstede i vannmassene i og rundt sjøanleggene over tid. Dette gir nyttig kunnskap om hvordan næringen kan forholde seg til disse bakteriene og hvordan biosikkerhetstiltak kan implementeres. Prosjektet viste at de sårassosierte bakteriene kunne påvises 5-6 uker før sårutbruddet og denne kunnskapen kan brukes til å iverksette smittereduserende tiltak på lokaliteten for å redusere omfanget av sårutbruddet.
-
Nyhet: Sårbakterier hos laks – spesialiserte inntrengere eller tilfeldig forbipasserende?
Norsk Fiskeoppdrett, s. 44. November 2023. Av Snorre Gulla, Karoline Sveinsson, Bjørn Spilsberg, Ottavia Benedicenti, Raoul Valentin Kuiper, Anne Berit Olsen, Hanne Nilsen, Karin Lagesen og Duncan Colquhoun.
-
Veterinærinstituttet, rapportserie 23-2026, 05.05.2026, Snorre Gulla, Hanne Nilsen, Karin Lagesen, Anne Berit Olsen, Bjørn Spilsberg, Ottavia Benedicenti, Saima Nasrin Mohammad, Faisal Suhel, Raoul Valentin Kupier, Maryam Saghafian, Magnus Nygård Osnes, Synne Aurora Pettersen-Dahl, Irene Roalkvam, Duncan Colquhoun
Ulike sårtilstander i sjøfasen er fortsatt blant de største helse- og velferdsutfordringene innen norsk lakseoppdrett. Spesifikke varianter av bakteriene Moritella viscosa og Tenacibaculum finnmarkense, samt til en viss grad Aliivibrio wodanis, påvises ofte i slike sår, gjerne sammen med diverse andre nærbeslektede bakterievarianter/-arter. Disse sårassosierte bakteriene vil studeres ved hjelp av molekylære metoder, men der tidligere forskning primært har fokusert på isolater fra fisk med sår, ønsker man nå i tillegg å kartlegge prevalens og diversitet blant disse i sjøvannet som omgir fisken. Dette vil bidra til å forstå i hvilken grad risikoen for sårutvikling avhenger av disse marine bakteriesamfunnenes sammensetningen, samt om de bakteriestammene som ofte forbindes med sår har spesielle egenskaper av vesentlig betydning. Prosjektet vil i stor grad bygge videre på kunnskap og metodikk etablert gjennom flere tidligere forskningsprosjekter ved Veterinærinstituttet.
Hovedmål
Å generere kunnskap om hvorfor spesifikke varianter av Moritella viscosa og Tenacibaculum finnmarkense er overrepresentert blant isolater dyrket fra oppdrettslaks i sjø med sår.
Delmål
1. Å kartlegge i hvilken grad de variantene av T. finnmarkense og M. viscosa som til enhver tid dominerer hos laks med sår gjenspeiler (og dermed styres av) bakteriepopulasjonenes relative og totale sammensetning i sjøvann, og om eventuelle svingninger kan knyttes til geografi og/eller sesong.
2. Å etablere hvorvidt enkelte Tenacibaculum- og/eller M. viscosa-varianter forekommer hyppigere i tidlige faser av sårutbrudd, mens andre mulig mindre virulente eller avirulente varianter følger etter i senere faser.
3. Å identifisere det genetiske grunnlaget for virulens/vertsspesifisitet hos sårassosierte varianter av M. viscosa og T. finnmarkense.
4. Å kartlegge genetisk diversitet blant Aliivibrio wodanis og hvorvidt spesifikke varianter fremstår som tettere assosiert med sår hos laks.
Prosjektet vil ha en klar næringsnytte gjennom å genere grunnleggende kunnskap for bedret forebygging mot de store sårproblemene man i dag opplever innen norsk sjøbasert lakseoppdrett. Dette vil resultere i vesentlige økonomiske besparelser, samt bedret dyrevelferd. Konkret forventes funn fra prosjektet å legge til rette for utarbeidelse av “beste praksis” råd bl.a. knyttet til å planlegging av sjøsetting, avlusning og annen potensielt stressende eller skadelig håndtering. Kartlegging og karakterisering av de involverte bakteriene, i sår og i sjøvann, vil samtidig være av stor relevans for utvikling av vaksiner og vaksineringsstrategier.
Prosjektet er inndelt i tre faglige arbeidspakker (AP-er) og én arbeidspakke for kommunikasjon og formidling. Metodikk og tidligere genererte data fra de FHF-finansierte prosjektene “Yersiniose: Utredning av økende forekomst hos norsk oppdrettslaks i sjøfasen” (FHF-901505), “Pasteurellose hos norsk laks” (FHF-901680) og “Tenacibaculum spp. som årsak til atypisk vintersår på norsk oppdrettslaks” (FHF-901434) og det Forskningsrådsfinansierte “Robust lakseskinn - genetikk, vaksinering og ernæring” (Forskningsrådets prosjektnr. 281800), samt fra et internfinansiert stipendiatprosjekt, danner viktig kunnskapsgrunnlag som flere av aktivitetene i AP1 og 2 vil utnytte og bygge videre på.
AP1: Kartlegging av Moritella viscosa og Tenacibaculum smittepress i sjøvann
Ansvarlig: Veterinærinstituttet, Grieg Seafood, Lerøy Seafood Group
I denne arbeidspakken vil man kartlegge populasjonssammensetninger av M. viscosa og Tenacibaculum i sjøvann gjennom et helt år på 6 utvalgte “sentinel”-anlegg (tilhørende henholdsvis Lerøy Seafood Group og Grieg Seafood) jevnt fordelt i Rogaland, Trøndelag og Finnmark. Dette vil oppnås gjennom ukentlige uttak av vannprøver som filtreres og undersøkes ved hjelp av et batteri med spesifikke PCR-analyser utviklet av prosjektet. Sårsituasjonen i anleggene vil samtidig registreres og følges opp med prøveuttak, og bakterieisolater både fra fisk med sår og sjøvann vil dyrkes frem for videre karakterisering i AP2 og 3. Med de samlede resultatene fra denne overvåkningen vil man kunne anslå i hvilken grad diversiteten blant sårassosierte bakterieisolater gjenspeiler den til enhver tid gjeldende situasjonen i sjøen. AP-en er knyttet til realisering av delmål 1 og 2.
AP2: Identifikasjon av genetiske determinanter for sår- og vertsassosiasjon hos Moritella viscosa og Tenacibaculum finnmarkense
Ansvarlig: Veterinærinstituttet
I denne arbeidspakken vil helgenom-sekvenser fra utvalgte M. viscosa og T. finnmarkense isolater studeres med bioinformatiske verktøy med mål om å identifisere genetiske komponenter som kan knyttes spesielt til sårutvikling hos laks. En kombinasjon av to komplementære sekvenseringsteknologier vil benyttes for å få mest mulig ut av analysene. Genomene vil også brukes til å utvikle verktøy for spesifikk lokalisering av sårassosierte bakterievarianter direkte i vevsprøver (in situ hybridisering). Samlet vil resultatene fra dette arbeidet legge grunnlag for en bedret forståelse av hvordan og hvorfor disse bakteriene forårsaker sår. AP-en er knyttet til realisering av delmål 3.
AP3: Fylogenetisk populasjonsstudie av Aliivibrio wodanis forbundet med sår hos oppdrettslaks
Ansvarlig: Veterinærinstituttet
Mens det for M. viscosa og T. finnmarkense finnes en relativt god oversikt over hvilke spesifikke genetiske varianter av disse bakteriene som har dominert blant sårtilfeller i senere år, vet man ikke om slike mønstre også forekommer blant A. wodanis. I denne arbeidspakken vil dette undersøkes gjennom helgenom-sekvensering av utvalgte A. wodanis fra diverse opphav, men med hovedvekt på isolater fra laks med sår. Også isolater funnet i blanding med blant annet M. viscosa, som har vært vanlig, vil inkluderes. Bioinformatiske analyser vil så gi et bilde av populasjonsstrukturen til denne bakteriearten, og eventuelt om spesifikke varianter av den kan knyttes spesielt tett til sårutvikling hos laks. AP-en er knyttet til realisering av delmål 4.
AP4: Kommunikasjon og formidling
Ansvarlig: Veterinærinstituttet
Utadrettet kommunikasjon og formidling fra prosjektet, herunder populærvitenskapelige- og vitenskapelige publikasjoner, konferanseinnlegg og nyhetsmeldinger, vil organiseres innunder denne arbeidspakken. Mot slutten av prosjektet vil det også arrangeres et næringsrettet webinar med mål om å bringe viktig kunnskap avdekket gjennom prosjektet ut til relevante aktører. Se for øvrig Formidlingsplan.
Prosjektorganisering
Prosjektet vil ledes og administreres av Veterinærinstituttet. Industripartnere er Lerøy Seafood Group og Grieg Seafood, som vil bidra med prøveinnsamling fra deltagende sjølokaliteter.
Planlagte formidlingstiltak fra prosjektet:
• Minst 3 innlegg (foredrag/poster) på relevante konferanser (Frisk Fisk, Havbruk, EAFP (arrangert av European Association of Fish Pathologists e.l.).
• Minst 3 populærvitenskapelige publikasjoner i relevante medier (Norsk Fiskeoppdrett, Kyst.no, Intrafish e.l.).
• Minst 3 innlegg (foredrag/poster) på relevante konferanser (Frisk Fisk, Havbruk, EAFP (arrangert av European Association of Fish Pathologists e.l.).
• Minst 3 populærvitenskapelige publikasjoner i relevante medier (Norsk Fiskeoppdrett, Kyst.no, Intrafish e.l.).
• Annonsering av relevante leveranser, funn, prosjektaktiviteter etc. gjennom nyhetsoppslag på Veterinærinstituttet sine nettsider.
• Åpent webinar om “Sårbakterier i marin lakseoppdrett”. Dette vil rettes spesielt mot interessenter i næringen, men vil også trolig ha relevans for ulike forsknings- og forvaltningsaktører. Utover å presentere ferske resultater fra prosjektet, vil også relevante eksterne innlegg inviteres inn.
• 3 vitenskapelige publikasjoner (åpen tilgang) i engelskspråklige, fagfellevurderte tidsskrifter.
-
Veterinærinstituttet, rapportserie 23-2026, 05.05.2026, Snorre Gulla, Hanne Nilsen, Karin Lagesen, Anne Berit Olsen, Bjørn Spilsberg, Ottavia Benedicenti, Saima Nasrin Mohammad, Faisal Suhel, Raoul Valentin Kupier, Maryam Saghafian, Magnus Nygård Osnes, Synne Aurora Pettersen-Dahl, Irene Roalkvam, Duncan Colquhoun